Lite nærbilde av samme alu plate som i forrige innlegg.

Et sted må vi jo skrive om galskapen
Lite nærbilde av samme alu plate som i forrige innlegg.
Da er TIG sveiseapparat i hus. Har kladdet ned noen småbiter med alu. Som bildet under viser, så trengs det nok litt øving, men det er ikke så ille som det ser ut til. Det er flere ganske greie sveiser under der, men jeg smeltet ned ganske mye når jeg skulle prøve å skru opp strømmen litt. Og totalt har jeg ikke mer enn kanskje 10 minutter med faktisk sveising heller. Det går med litt tid til diverse fussing, som f.eks. å slipe tuppen på elektroden etter at man dypper den i smelta.
For en tid tilbake kom jeg over denne siden ved en tilfeldighet: https://opensourcerover.jpl.nasa.gov/#!/home
Dette er en beskrivelse av hvordan du kan bygge din egen lille versjon av Mars Roveren. Hele prosjektet er ganske så utførlig, og jeg kunne vel bare bygget den rett etter tegning, men det er et par ting gjør at jeg vil lage min egen versjon:
I tillegg har jeg så smått begynt å involvere Jonas i dette prosjektet. Han har til og med så smått begynt å tegne litt i Fusion360. Så skal vi lage litt elektronikk som styrer motorene sammen.
Planen for dette prosjektet er langsiktig, og det er flere steder vi kan stopp og være fornøyd med å ha fått til noe.
Vi har allerede tegnet ganske mye mekanikk til hjørnehjulet. Regner med at det skal bli ferdig designet innen et par uker. Mer om det i kommende poster.
Her er en lenke til det som henger sammen så langt. https://a360.co/2NOqPXE
Det mangler 4-5 deler, men de er allerede skissert opp, så det er ikke så langt unna komplett.
Må skrive noe om elektronikk igjen snart, men denne var vakker.
Da har jeg laget min hittil mest kompliserte aluminiumsdel på CNC-fresen. Det er en Arca-Swiss kompatibel hurtigkoblingsplate for kamerastativ, og den er laget i tre deler. De to kvadratiske platene, som er selve koblingsplatene, er de enkleste. Disse ble kun maskinert fra to sider, og det er kun en 45 graders skårkant rundt. Den kompliserte er den l-formede delen som holder alt sammen. Her har jeg gått helt ut, og laget masse avrundede kanter og former. Det som gjør den komplisert er at jeg maskinerer den fra 5 sider, med 11 separate operasjoner. Det vil i praksis si at jeg må spenne den opp ortogonalt med maskinaksene 5 ganger, og måle opp en referanse 11 ganger med en nøyaktighet på bedre enn 3-4 hundredeler.
Det ble noen småglipper her og der, som vises på bildene, men de ble kun kosmetiske. Og til alt hell ble alle de kosmetiske tabbene plassert slik at de ligger inn mot kameraet, og dermed ikke vises.
Hvorfor laget jeg denne. Vel man kan kjøpe slike for mellom 300kr og 2500kr, men…. De billige passer dårlig på kameraet. De dyre er .. dyre. Og ingen var akkurat som jeg ville ha den. Dessuten var det drabelig morsomt.
Hele greia ble designet i Fusion360, så også CAM. Jeg printet den ut i plast først for å sjekke at jeg hadde tegnet noe som passet sammen, og så var det i gang med å lage spon.
Hei!
Fikk for en tid tilbake tilbudet om å overta et Windex-prosjekt. Det har jeg takka nei til (4-5000t med bygging). Men i prosessen med å finne ut av dette ser det ut til at jeg kanskje blir involvert i et eller to windex-prosjekter likevel. Jeg har fått tilbudet om å kjøpe en Windex om 2-3 års tid. Forutsettning for et evt. kjøp er at jeg syr sammen en elektroløsning til Windex.
Jeg ser for meg en løsning som består av følgende komponenter:
Dagens FES batteri består av 28 celler i serie, komplett pakke gir ca 100V under belastning. Og kan levere ca 200A (20kW peek), 120A kontinuerlig (12kW). Dette er delt opp i to store tunge firkanta klumper. Det er bare å glemme å få plass i en windex. Og det er kanskje litt lite energi tilgengelig også. Skissen nedenfor viser hvordan jeg akkurat nå ser for meg en løsning.
Jeg ser for meg at det er to hovedveier å gå for å lage en slik batteripakke med mange celler.
Fordelen med den siste løsningen er at man er mer robust mot celler som svikter. Fordelen med den første er at man slipper alle disse ikke fullt så effektive boost-converterne. Felles for begge er at man trenger et Battery Mangement System (BMS), og en batteriladerløsning.
Så litt om hvorfor man skulle ønske å bruke så mange små celler. Det handler rett og slett om å kunne får til god kjøling på cellene. De store cellene til FES er mer utsatt for overopphetning enn disse 18650 cellene. Rett og slett for at det er mer overflate pr. enhet med energi som er lagret.
Hvor stor er en slik 18650 celler?, Jo den er 18*65mm, derav navnet.
Hvor skal man putte noe slikt i en Windex? Jeg vil foreslå vingen. Men hvor gjennomførbart det er med å installere noe slikt etter at wingen er ferdigbygget aner jeg ikke. Kanskje man må bygge ny vinge for å få en fullgod løsning? Thomas kan sikkert designe en vinge til oss. Men det er nå litt mas med å få bygget noe slikt da.
Det er også en mulighet for at jeg kan komme til å bidra litt på det windex-prosjektet som jeg ble tilbudt å kjøpe . Men ingen av alternativene er uansett aktuelle før om 2-3 år.
Planen min nå er å begynne med å lage en 6-cellers batterimodul (som jeg også kan benytte i dykkerlykta mi). Og så gjøre meg noen erfaringer med denne før jeg tegner videre på en løsning som enten har en høyspenningutgang eller som har flere celler i serie.
Jeg er meget interesert i alle mulig forslag til hvordan en slik løsning (batteri, motor, motorkontroller osv.) kan gjøres.
I ferien hentet jeg hjem min Amiga 3000. Det er en orginal A3000/25 med 52MB haddisk. Desverre har klokkebatteriet lekket ut noe gugge som har etset bort endel av jordplanet der batteriet var montert. Kan ikke se at noe mer er skadet. Nytt batteri er bestilt. Planene er å i første omgang få den til å fungere. Og så har jeg litt lyst til å lage noen småprosjekter som jeg aldri hadde guts til å gjøre når Amiga var the shit. Da mangla jeg både penger og kunnskap til å tørre plugge inn ting jeg hadde laget selv. Og jeg hadde heller ikke tilgang til noe særlig med utviklingsresuser som godt loddeutstyr, billig kretskortproduksjon osv. Har bestilt noen små gadgets til den. En SCSI-SD-kort overgang. Og en USB-floppydisk overgang. Dette gjør at jeg kan benytte billige moderne laggringsmedium fremfor steinalder harddisk og floppy.
Har byttet klokkebatteri og en av IC-soklene. Og renset den ICen (Paula for kjennere). Men har enda ikke fått liv i maskina. Neste steg er å ta en runde med multimeter og finne de plassene hvor banene er etset bort. Så ikke helt i mål riktig med en gang. Men har selvfølgelig ikke gitt meg. Det er mye god elektronikk-design gjemt i en Amiga. Det er rett og slett moro å lese skjema og prøve å finne ut av hvordan denne er bygget opp.