Det er ikke alt som passer perfekt

Når jeg forsøkte å lodde på stakkekontaktene fikk jeg et par små overraskelser. Først og fremst har jeg rotet litt med footprint til kontaktene. Heldigvis var alle de elektriske kontaktene riktig, men kontaktene hadde også et par styrepinner som skulle ned i tilsvarende hull i mønsterkortet. Problemet er at pinnene sitter 16,6mm fra hverandre, mens mine hull er 17,6mm. Dette blir enda mer teit av at jeg husker veldig godt at jeg leste av 16,6mm når jeg lagde footprinten. Tipper jeg har dratt med meg hullene ved et uhell når jeg har flyttet på noen andre elementer, f.eks silketrykken eller noe slik. Vel, det kan løses midlertidig med å klippe av styrepinnene og være litt nøye når man lodder på.

Problem nummer to kom i selve loddeprosessen. Jeg så for meg at disse komponenentene kunne loddes enkelt med drag-soldering (*), men det fungerte ikke i det hele tatt. Pinnene har et neste kvadratisk tversnitt, noe som gjør at de er veldig høye. Alternativet var å lodde hver enkelt pinne, men det var også vrient. Veldig lett at loddetinnet festet seg på to og to pinner. Løsningen foreløpig er å kladde til noe fryktelig, og så ta bort mesteparten med loddelisse etterpå. Må finne på noe bedre på sikt.

 

 

 

 

(*) Nei, det er ikke lodding iført kjole og sko med høye hæler. Hvis du ikke vet hva det er, prøv din venn google.

Bygge bord av Rexroth

Dette var neste ting på agendaen. Det er en god del profiler som må skrus sammen, og det er like greit å få i stand en bord slik at det jeg slipper å ha det litt for store Y-akse bordet liggende på arbeidsbenken.

Med litt trening klarte jeg å kutte profiler med presisjon bedre en 0.5mm. Derimot var det ganske vrient å skru sammen slik at alt ble rett. Det er lett at noe kommer litt skjevt sammen. Man kan fint skru sammen likevel, men noe vil i så fall komme i spenn, og ting blir bøyd. Ikke så farlig i vanlige tilfeller, men fresebord bør ikke bøyes.

Og 3d modellen til slutt.

PCB har kommet

Jeg fikk 2-lags pcb-ene jeg bestilte i posten i dag. Får ikke gjort så mye med dem ennå siden det kun er to tilleggskort, ikke noen mikrokontroller. Skal populere dem til uken og se hvordan stakkingen fungerer.

Kvaliteten var glimrende, men av en eller annen grunn ble de ikke loddestopplakk på via-ene. Må sjekke maskene mine og se om jeg har knottet noe feil der.

Julekvelden nok en gang

I dag kom kulelagerskinnnene, og med det har jeg alle de store mekaniske komponenetene i hus (bortsett fra noen aluminiumsdeler jeg ikke har laget ennå). Det som mangler er selvfølgelig motorer, og elektronikk, men det kommer etter at byggingen blir mer ferdig.

Men, tilbake til kulelagerskinnene. Jeg har lagt inn litt bilder og beskrivelse av delene nederst på delelistesiden.

Jeg kunne selvfølgelig ikke la disse delene ligge urørt, så det bar først en tur på Biltema og Clas Ohlson for å kjøpe litt skruer og smått. Skinnene monteres med T-muttere og 20mm M5 bolter fra oversiden i Rexroth profilen. Egentlig burde man planslipt profilene først slik at de blir helt flate, men Late-Kjell bestemte at vi prøver uten først. Det endelige svaret får jeg ikke før jeg drar fram en indikatorklokke og måler, men det var ikke noe problem å få lagerblokkene til å gå lett uten å knipe seg fast.

 

Jeg skal skrive en litt mer omfattende artikkel om hvordan jeg skrudde sammen herligheten for å få alt parallelt, men kort fortalt går det ut på å stramme skruene på en skinne først, og så bruke vogna til å rette opp den andre. Deretter strammer jeg kuleskruefestene i en bestemt rekkefølge.

Aller først festet jeg selvfølgelig blokkene til Y-akse plata. Denne plata har nøyaktig freste kanter som er parallelle der blokkene kan legges inntil. Blokkene har også en referansekant som er slipt helt parallell med lagerbanene.

Her er bilde av vidunderet så langt. Det er en del skruer som stikker opp fra Y-akse plata. Disse skal egentlig være forsenket, men jeg hadde ikke korte nok skruer (10mm), så jeg satte på en skive og bruke 16mm så lenge.

Nå har jeg ikke målt ennå, men bare ved å rive og dra litt i det, virker alt svært så solid og stivt. Det er ikke mulig å kjenne noe slakk i noen retning, så da blir det indikatorklokka som må fram igjen. Litt er det sikkert.

Jeg festet batteridrillen på kuleskruen og kjørte litt frem og tilbake, og den gikk lett som bare det.

Det var også hyggelig at tegningene mine har stemt, og alt passer sammen. Det har tross alt vært et ganske stort design for en fullstendig uerfaren 3D-CAD bruker. Alle skruhullene er på rett plass, og høyder og avstander ser ut til å stemme.