Et sted må vi jo skrive om galskapen
Tenkte bare å henlede oppmerksomheten på et ganske interessant prosjekt som startet for noen få uker siden.
https://groups.google.com/forum/?fromgroups#!forum/openesc
Det er ikke akkurat overskudd av fartsregulatorer til børsteløse motorer som snakker serieinterface (I2C, CAN, SPI o.l). Dette har en fyr ved navn Jason lyst til å gjøre noe med. Første prototype er rett rundt hjørnet. Bare å hive seg på hvis man er interessert i å bidra.
Corian (materiale brukt i kjøkkenbenkeplater) er svært populært å frese ut former fra. Sannsynligvis fordi det er svært stabilt, og rimelig lett å frese. Det er også visstnok ganske enkelt å få bra finish. Han fyren som støper DLG-er som Bernt nevnte i forrige innlegg bruker nettopp det.
Men ….
Jeg sjekket priser.
Ser ut som om Corian er ganske uaktuelt.
Denne posten er en kort introduksjon til konseptet DLG og med endel nyttige linker til viktig basisinformasjon.
Mark Drelas SuperGee II
DLG – Discus Launched Glider. Usikker på historien, men dette er en egen klasse innen modellfly konkurranser. Flyet kan ha et vingespenn på opp til 150cm, og det kastes i luften ved at man tar tak i vingetippen og slenger flyet rundt nærmest som om man skulle kaste en diskos.
Dette er en meget effektiv måte å tilføre flyet energi iform av høy hastighet. Som igjen kan byttes mot høyde for å kunne fly og finne termik eller bare leke bort energien.
All DLG bygging gjennomgikk en revulosjon når en herre ved navn Mark Drela begynte å legge ut sine design og poste om bygging av DLG på RC-groups.com. Han er professor i aerodynamikk på MIT og meget ivrig modellflyger og modellflybygger. Det kom en egen tråd om SuperGee bygging. Og her er det samlet en nærmest uendelig mengde nyttig informasjon og kunnskap (innimellom alt annet),
Han konstruerte altså et fly som han kalte Super-Gee. Så kom Super-Gee 2, og alt som er bygget etterpå er mer eller mindre kopi av dette designet. «Alle» benytter hans vingeprofiler som er optimalisert for formålet.
Super-Gee 2 er et meget vanskelig fly å bygge. I de senere årene har folk gjort store forenklinger på selve byggeprosessen. Noe som gjør det overkommelig å lage slike fly selv.
Vi (Bernt og Thomas) holder på å bygge noen fly nå. Vi bygger de ved å lage kropps-podden i en støpeform basert på en plugg Thomas laget for endel år siden.
Halene er kjøpt ferdige. Høyde og sideror tenker vi å bygge i form (her er det mye diskusjon om hvordan akkurat nå). Og vingene kommer vil til å bygge med skumkjerne og vakumstøping med glassfiber/kvelar som overflate og karbonstenger som forsterkning (vingebjelke).
Pr. idag har vi klart å støpe fantastisk fine kropps-podder i formene Thomas har laget. Men vi er ikke helt fornøyd med formen på delene. Dvs. De er perfekte estetisk, men vanskelig å utnytte videre. Dette kommer det sikkert en post om når vi har en løsning.
Det er flere måter å lage kropper på. Han karen her bygger hele kroppen i en form. Noe å tenke på for evt senere versjoner eller om man skal bygge større fly.
Han samme karen bygger nydelige høyde og sideror i former: Vi kommer nok til å gjøre det relativt likt.
Jeg flyttet nettopp bloggen min fra lentic.net.
Hvorfor?
– Jeg har lenge hatt lyst til å hanke inn dette domenet (www.oppfinneriet.no)
– Det er flere som ønsker å bidra litt
– Rendyrke teknisk hobby og prosjekter.
Ambisjonene er akkurat passe. Denne siden skal ikke generere noe trafikk å snakke om (med mindre det bare skjer av seg selv). Det er utelukkende for å samle på erfaringer og gode ideer oss deltakere i mellom.
Jeg har lenge drodlet litt om å lage custom servoer. Ikke fordi jeg tror jeg kan slå kjøpeservoer på ytelse, det er mer for å kunne lage noe som passer perfekt til sitt bruk. Det gjelder spesielt små servoer med litt spesiell formfaktor.
Det største problemet med dette er å lage gode enkodere som indikerer posisjonen til servoen. En essensiell del av at servosystem. På gamle kjøpeservoer ble dette ordnet med et pot-meter. Ganske enkelt, men ikke veldig fleksibelt. Hva som gjøres i moderne servoer vet jeg ikke, men det er mange muligheter. Problemet er å finne en løsning som både er bra, billig og mulig å mekke selv.
Litt inspirert av min venn Bernt sitt hovedprosjekt gikk tankene i retning av variabel kapasitans. Bernt brukte en spesiell ADC krets for å måle kapasitans, samt at giveren var roterende. Jeg ønsker å unngå en ekstra komponent samt bruke en lineær giver.
Løsningen min, som jeg tenker å teste ut ganske snart, er å lage giveren av et messingrør med innerdiameter på 2 eller 3mm. Inni dette røret støper jeg plast, som jeg borer ut et 1mm hull gjennom. I dette hullet kan man dra en 1mm messingstang. Kapasitansen øker jo lenger inn messingstangen føres.
For å måle denne kapasitansen tenker jeg å bruke en mikrokontroller med innebygget analog komparator. Mikrokontrolleren trengs uansett for å kjøre reguleringssløyfe, samt kommunikasjon. Komparatoren settes opp som en oscillator der frekvensen varierer med C. Hvis man skulle måle absoluttverdier, så måtte en god del nøkkelkomponenter være av høy presisjon, men i dette tilfellet er det kun relativ nøyaktighet, eller presisjon, vi er ute etter. Da blir presisjonen bestemt av jitter på MCU klokka og jitter på den nevnte oscillatoren. Oppløsningen bestemmes av hvor lenge man teller for å bestemme frekvensen.
Hvis dette ikke gir helt mening, så ta en titt på skissen under (klikk for større versjon).
Aller først er det greit å teste at systemet fungerer fra kommandolinjen. Last ned mitt lille Blink-LED-program, så har du noe som skal virke (på STM32F4Discovery vel og merke).
Da prøver jeg meg på å beskrive oppsettet mitt for å skrive kode og debugge STM32F4 vha en Mac. Det kan hende jeg har glemt noe, eller at jeg allerede hadde installert noen av avhengighetene, men da er det fint om dere sier i fra, så kan jeg rette opp.
Denne beskrivelsen vil også fungere på Linux, med den lille forskjellen at systemet for å installere pakker heter noe annet. Alle stedene jeg bruker kommandoen «port», så må den byttes ut med passende kommando på ditt system (f.eks. «apt-get»). Og bare så det er nevnt, hvis du ikke klarer å bruke terminal har du tapt allerede før start, så fyr det opp med en gang. Det er forresten også greit å sjekke om pakkene allerede er installert før man kjører en «port install … »
Se så, da tror jeg faktisk alt som skal installeres er inne. For Windows er installasjonen litt annerledes. Jeg skal ta den i en egen post senere.
Det neste på programmet er å teste at hele oppsettet virker, samt sette opp Eclipse slik at man kan debugge programmer.