Oppfinneriet – Side 11 – Et sted må vi jo skrive om galskapen

Noen ferdige deler

Så var det på tide å dra noen deler ut av formene.

Og så den lukkede formen.

Slik så det ut når en ene halvdelen var tatt av.

Og her er det åpenbart at noe har gått galt. Det er digre luftlommer øverst. Jeg regner med at jeg har vært for rask med å fylle formene slik at luftboblene har blitt fanget. Siden polyurethanen jeg bruker har relativt høy viskositet (omtrent som vaniljesaus), så klarer nok ikke luft å slippe ut de trange åpningene uten hjelp. Jeg kjørte på med vakuum, men tydeligvis ikke nok. På bildet under er delene helt ute av formen, og det var ikke noe bedre på den andre siden.

De andre delene derimot ble helt perfekte.

Nå er det litt vrient å bedømme styrken på delene ennå siden de trenger en uke på romtemperatur får å herde ferdig. Går raskere med varmeskap, så jeg tenker å herde dem ferdig på jobben en av dagene.

Jeg gikk selvfølgelig umiddelbart i gang med en nye runde. Denne gangen droppet jeg pigment for å spare litt tid. Jeg var litt mer omhyggelig med å fylle den lukkede formen, så få vi se hvordan det har gått i morgen.

Quad-copter

Mens neste kapittel i sagaen om DLG venter på at mine medsammensvorne skal bli feridg med å flytte og slik, så vender jeg fokus mer i retning av en annen flygende farkost. Multikopter-prosjektet er sørgelig forsinket, men nå har Frode og jeg aliert oss, og da blir det sving på sakene.

Frode har bestilt et byggesett, men i påvente av dette, så mekker vi noe selv. Hele greia blir en rimlige slank og liten sak. Litt av hensikten er at det skal være billig å kræsje det. Dette blir også et bra prosjekt å gjøre litt seriøs plast-støping. Jeg har lenge tenkt å prøve meg på lukkede former (med to formhalvdeler), og her blir det minst én del som støpes på denne måten. Armene lages av aluminiumsrør kjøpt på Maxbo, og så kjørt gjennom fresen for å bore hull og slikt. Bildet under viser en halvferdig tegning av farkosten. Ingen hull er tegnet inn i armene ennå, og det mangler 2-3 plastdeler for å feste batteri og radio. Det som er farget grått er aluminium, blått er plast, og rødt er silikongummi. Den grønne platen er PX4 autopiloten.

Og her er et bilde av støpeformene for noen av plastdelene.

Blir nok litt støping til helga.

Hale nr 2

Andre forsøk ble betraktelig bedre. Først og fremst gikk vekten ned til 5.9g, noe som skyldes to ting. Først så presset jeg ut masse resin med papirtørkle før jeg lukket formene, eller mer korrekt, før jeg la inn skumkjernen. Deretter presset jeg sammen formen med 6 tvinger.

Tvingene løste også et annet problem. Nå har glassfiberduken fullstendig kontakt med skumkjernen over hele overflaten. Det er heller ingenluftbobler.

Jeg burde ha kuttet skummet ca 3-4mm i bakkant slik at duken hadde blitt limt sammen der. Slik det er nå så vil bakkanten bli lurvete hvis man sliper på den siden skummet da vil komme fram.

Snakker om skumkjernen, så ville det nok vært en fordel med hardere og stivere skum. Selve skummet utgjør omtrent 1.6g av den totale vekten, så selv med marginalt tyngre skum vil det ikke utgjøre så fryktelig mye.

Når det gjelder håndverket, så har jeg masse å gå på. Det er utrolig vanskelig å håndtere den tynne glassfiberduken. Når man klipper den, så henger den fast i hver minste lille hudflik på fingrene. Jeg tror nok at jeg må på med gummihansker under klipping også for å unngå skader på duken. Det andre problemet er når man skal legge den ned på de våte formene. Hvis man bommer, så blir duken ekstremt forvrengt hvis man tar den opp igjen, selv om man bare såvidt har tatt nedi.

Første hale ute av pressa

Resultatet ble ganske dårlig, men siden det er første forsøk er jeg likevel fornøyd.

Hva gikk galt?

For mye resin, som igjen fører til for høy vekt.
Dårlig kontakt mellom glassfiber og skumkjerne.

Begge disse problemene skyldes nok alt for lite press på formene. Jeg hadde rett og slett glemt dette når jeg startet, så det eneste jeg hadde for hånden var en verktøykasse på en 15-20kg. Dette var ikke i nærheten av å være nok. Den metoden som jeg har basert meg på bruker en hydraulisk presse for å presse sammene formene. Jeg tror nok at man kan få til mye med en 5-6 kraftige tvinger, men vi får se. Tipper jeg manglet ca 0.5mm på å presse formene helt sammen.

Hva gikk bra?

Vel, den kom ut av formen, noe jeg må si meg godt fornøyd med. Hadde vært rimelig nedtur om formhalvdelene hadde blitt limt sammen for godt.
Den liknet på en haleflate.
Overflatefinishen ble fin.

Så da blir det nyee forsøk igjen om ikke så lenge. Tenker jeg masseproduserer noen skumkjerner først så jeg har noen å leke meg med.

DLG hale, første støp i gang

Da har jeg nettopp lagt opp første forsøk på å støpe DLG hale. Jeg trodde jeg hadde tatt bilde av formene, men det viste seg å være feil. Og siden formene er i bruk nå, så får det vente til en annen dag.

Dagen i dag besto i å frese ut skumkjerne av Depron. Se bildet under.

Dette viste seg å være ganske så greit. Tok en halvtimes tid inkludert oppspenning og alt som hører med, noe som kan gå enda raskere med litt tuning av g-koden samt litt trening.

Deretter klipte jeg til glassfiberduk, noe som er knølete når man bruker 25g/sqm duk. Tror nok det kunne blitt bedre, men det får duge som et første forsøk.

Deretter ble duken lagt i formene, et par striper med glassfiber-rovings ble lagt ned som bjelker, og så ble skumkjernen lagt på plass. Deretter blandet jeg resten av epoxyen med microballoons og sprøytet inn en framkant og en bakkant. Dette blir forhåpentligvis skviset på plass når formene er under press.

Formene ble lukket og satt under press.

Tålmodighetskrem ble påført i rikt monn, så får vi se hva morgendagen bringer.

Jeg laget ikke noe hengsel da jeg ikke har egnet kevlar. Dessuten prater vi om å gjøre halen all-moving, så da burde det ikke være nødvendig.

MoI 3D

Litt stille her i det siste.

Jeg fant ved en tilfeldighet et 3D modelleringsverktøy som var ganske bra. Det heter «Moment of Inspiration», eller MoI 3D. Dette programmet er laget av den samme som startet opp Rhino i sin tid. Dette verktøyet skiller seg ut fra de fleste andre 3D verktøy ved at det er svært enkelt å bruke, samt at det koster ganske lite penger. Foreløpig leker jeg meg med en 30 dagers demo. Kvaliteten på modellene er veldig bra, til tider bedre enn pakker som koster 10 ganger så mye.

Hvis du er interessert i 3D modellering, så er det vel verdt en titt.

http://moi3d.com

Her er et par render av en Ikea teskje som jeg modellerte for å trene litt. Selve renderingen er gjort med en annen pakke da MoI ikke har noen slike funksjoner i denne versjonen.

Software radio

Ketil sendte meg nettopp en link til et open source prosjekt hvis mål er å lage en software radio som gjør alt fra 100MHz til 6GHz på et enkelt kort. Nå har jeg ikke lest veldig mye om dette ennå, men de ser ut til å ha noe fungerende hardware. Riktignok er det ikke integrert på et kort, men det er i hvertfall mer enn de fleste slike prosjekter.

En ting er å lage en generell basebåndkontroller basert på en eller annen råskinn DSP eller liknende, men å klare å få til en RF frontend som kan håndtere den spec-en de har satt jeg skal jeg nå se før jeg tror på.

http://ossmann.blogspot.no/search/label/hackrf