Et sted må vi jo skrive om galskapen
Da er TIG sveiseapparat i hus. Har kladdet ned noen småbiter med alu. Som bildet under viser, så trengs det nok litt øving, men det er ikke så ille som det ser ut til. Det er flere ganske greie sveiser under der, men jeg smeltet ned ganske mye når jeg skulle prøve å skru opp strømmen litt. Og totalt har jeg ikke mer enn kanskje 10 minutter med faktisk sveising heller. Det går med litt tid til diverse fussing, som f.eks. å slipe tuppen på elektroden etter at man dypper den i smelta.
For en tid tilbake kom jeg over denne siden ved en tilfeldighet: https://opensourcerover.jpl.nasa.gov/#!/home
Dette er en beskrivelse av hvordan du kan bygge din egen lille versjon av Mars Roveren. Hele prosjektet er ganske så utførlig, og jeg kunne vel bare bygget den rett etter tegning, men det er et par ting gjør at jeg vil lage min egen versjon:
I tillegg har jeg så smått begynt å involvere Jonas i dette prosjektet. Han har til og med så smått begynt å tegne litt i Fusion360. Så skal vi lage litt elektronikk som styrer motorene sammen.
Planen for dette prosjektet er langsiktig, og det er flere steder vi kan stopp og være fornøyd med å ha fått til noe.
Vi har allerede tegnet ganske mye mekanikk til hjørnehjulet. Regner med at det skal bli ferdig designet innen et par uker. Mer om det i kommende poster.
Her er en lenke til det som henger sammen så langt. https://a360.co/2NOqPXE
Det mangler 4-5 deler, men de er allerede skissert opp, så det er ikke så langt unna komplett.
Må skrive noe om elektronikk igjen snart, men denne var vakker.
Da har jeg laget min hittil mest kompliserte aluminiumsdel på CNC-fresen. Det er en Arca-Swiss kompatibel hurtigkoblingsplate for kamerastativ, og den er laget i tre deler. De to kvadratiske platene, som er selve koblingsplatene, er de enkleste. Disse ble kun maskinert fra to sider, og det er kun en 45 graders skårkant rundt. Den kompliserte er den l-formede delen som holder alt sammen. Her har jeg gått helt ut, og laget masse avrundede kanter og former. Det som gjør den komplisert er at jeg maskinerer den fra 5 sider, med 11 separate operasjoner. Det vil i praksis si at jeg må spenne den opp ortogonalt med maskinaksene 5 ganger, og måle opp en referanse 11 ganger med en nøyaktighet på bedre enn 3-4 hundredeler.
Det ble noen småglipper her og der, som vises på bildene, men de ble kun kosmetiske. Og til alt hell ble alle de kosmetiske tabbene plassert slik at de ligger inn mot kameraet, og dermed ikke vises.
Hvorfor laget jeg denne. Vel man kan kjøpe slike for mellom 300kr og 2500kr, men…. De billige passer dårlig på kameraet. De dyre er .. dyre. Og ingen var akkurat som jeg ville ha den. Dessuten var det drabelig morsomt.
Hele greia ble designet i Fusion360, så også CAM. Jeg printet den ut i plast først for å sjekke at jeg hadde tegnet noe som passet sammen, og så var det i gang med å lage spon.
Det er bare å innse det. Det morsomste prosjektet til dags dato var å lage fresemaskinen min.
Den har blitt brukt en god del, men i det siste har den stått stille. En liten analyse har avdekket litt av grunnen.
Det første punktet var høyst reelt mens yngstejenta var veldig liten, men nå har hun rundet 3, og muligheten for litt hobbyprosjekter har bedret seg igjen.
Fresen på jobben gjør forsåvidt det den skal. Den har litt større XY vandring, men mindre Z vandring. Liten vandring på Z aksen er et av punktene jeg irriterer meg over.
Så kommer vi til det siste punktet. Når jeg freser inni den bittelille bua mi, så blir det spon over alt. Virkelig over alt. Det er umulig å holde det noenlunde rent der inne. Dette er vel i grunnen det største problemet.
Vel, hva skal vi så gjøre?
Bygge en ny selvfølgelig…. Hva annet.
Vel, kanskje da. Jeg driver å tegner på en nå, så får vi se hvordan det går.
Planen før den nye fresen er følgende.
Konstruksjonen er relativt tradisjonell, dvs en enkel søyle der Z-aksen beveger seg, og et X-Y bord under. Vekten kommer til å ende opp på ca 110kg der mesteparten ligger i basen og søylen. Med arbeidsområdet på XYZ = 300x200x300mm vil maskinen kunne pakkes inn i et kabinett som er ca 950mm bredt, 600mm dypt, og ….. høyt nok. Dette planlegger jeg å bygge av alu-profiler, kryssfiner og plexiglass.
Selve designet av fresen er i veldig stor grad styrt av hvordan jeg ser for meg at jeg skal kunne lage den. Dvs hvilken muligheter jeg har ifm støping, maskinering av deler osv. Det krever en del planlegging for å kunne få tilstrekkelig presisjon på de rette stedene. I tillegg må man ta hensyn til hva man kan få tak i av deler som man ikke kan lage selv. Det mest vriene å få tak i (hittil) er belger for å beskytte aksene mot spon. De fleste dyre komponentene skal jeg gjenbruke fra den gamle fresen.
Vel, her er et render av 3D modellen så langt. Kommer noen flere oppdateringer når jeg har laget mer ferdig. Foreløpig er det mange deler som mangler, samt at mange av delene ikke har fått alle skruehullene sine. Med litt flaks kan jeg starte å bygge mot høsten, men først skal jeg pusse opp kjøkken.
Denne var ganske morsom
Absolutt verdt et besøk på den siden. De lager en 5 akse CNC fres som veier litt over 10kg og får plass på et vanlig skrivebord.
Her er en video jeg tok av en 3D adaptiv fresebane. Total dybde er 8mm, det første passet er 5mm og det andre er 3mm. Det kommer et par finish pass etter også som jeg ikke filmet.